FORS═đAN | LEITA | GREINASAVN | SLËđIR | SAMBAND
INNIHALD
  • Břrß­i­ (1163)
  • B°kur (30)
  • Fˇlkatingi­ (24)
  • Greinir (10)
  • ═trˇttur (88)
  • L°gtingi­ (234)
  • R°­ur (45)
  • Spyr Jˇgvan (52)
  • Vi­merkingar (15)
  • Ymist (145)


  • KUNNING
  • Um sÝ­una
  • Ăvis°ga
  • Bˇka˙tgßvur
  • Sjˇnvarpslřsing
  • Samr°­ur
  • Vallřsing 2001
  • Břrß­svali­ 2000
  • Eitt 100 ßra strÝ­

  • FLEIRI GREINIR
  • Hon teknar rŠ­umyndir Ý sk˙lamßlum
  • Střringina aftur ß beint
  • 10 miˇ eyka til eldrar°kt og heimatŠnastu
  • VinnulÝvi­ mß blˇma
  • Vestara bryggja og vinnuliga virksemi­
  • Tey flokkast um okkara valskrß
  • Fˇlki­ fyrst og fremst
  • Nřggj bˇk frß Jˇgvan Arge


  • 29.04.2017 | Evni: Břrß­i­
    ┌TVARPIđ 60 ┴R
    Ta­ er ein stˇrur dagur, n˙ vit hßtÝ­ßrhalda, at ˙tvarpi­ hevur veri­ til Ý seksti ßr. Ta­ kunna vit takka teimum fyri, sum °ll hesi ßrini hava lagt rygg til.

    ┌tvarp F°roya fˇr at senda 6. februar 1957. Ta­ var eisini ein stˇrur dagur. Um fˇlk vˇru samband ella tjˇ­veldi, so dßmdi teimum vŠl at hoyra f°royskt Ý radiolurtinum, og tey fr°ddust um at fßa tÝ­indi ˙r °llum heiminum ß egnum mßli.

    Ta­ tˇk langa tÝ­ at koma so langt. Mßli­ um ˙tvarpssendara Ý F°royum var­ longu tiki­ upp Ý 1930, men ikki bragda­i fyrrenn Edward Mitens kom Ý landsstřri­.

    Hann savna­i meginpartin av einum meiriluta ˙r flokkum ß sjßlvstřrisvonginum. Seinasta atkv°­an kom kortini frß Jßkup Frederik ěregaard Ý javna­arflokkinum, sum var tungan ß vßgskßlini fyri ˙tvarpinum.

    FÝgging og samanlegging

    Politikararnir untu kortini ikki ˙tvarpinum pengar at h˙sast vi­. Ta­ skrei­ Ý skrŠ­uni °ll tey fyrstu ßrini, og ikki fyrrenn happadrßtturin V4 var­ settur Ý verk Ý 1969 fˇr at bragda Ý so mßta. N˙ var­ kˇsin sett mˇti fleiri medarbei­arum, vÝ­ka­ari senditÝ­ og nřtÝ­ar arbei­sumst°­um, sum komu vi­ ˙tvarpsh˙sinum Ý 1981-82.

    F°royskir myndugleikar skunda­u sŠr heldur ikki at seta sjˇnvarp ß stovn. Fremmand sjˇnv°rp vˇru langt sÝ­ani farin at senda beinlei­is heilt av mßnanum, ß­renn naka­ sjˇnvarp var­ stovna­ Ý F°royum.

    ┌tvarpi­ hev­i vi­ sÝnum tÝ­indaflutningi vÝst, hvussu stˇrt ßlit ta­ kundi hava millum manna. Ta­ mundi vera h°vu­sgrundin til, at sjˇnvarpi­ var­ stovna­ sum ein mi­il fyri seg, i­ ikki hev­i somu lei­slu sum ˙tvarpi­.

    Men heldur ikki her var stˇrvegis fÝggjarligur ßlvari aftanfyri. Sjˇnvarpi­ noyddist at venda hv°rjum oyra­. Hˇast nˇgv var­ lagt fyri, eins og ˙tvarpinum, og sjˇnvarpi­ fekk sŠr sÝn egna happadrßtt, hev­i stovnurin ilt vi­ at fßa h°vdi­ nˇg vŠl fyri seg. Endin var, at landsstřri­ eina nßttina leg­i ˙tvarpi­ og sjˇnvarpi­ saman.

    N˙ sita vit °ll undir somu lon Ý Kringvarpsh˙sinum og halda 60 ßra dagin hjß ˙tvarpinum og tey 33 ßrini hjß sjˇnvarpinum. Ta­, sum politikarar hildu vera ein ov sterkan mi­lacocktail Ý 1984, bryggja­u teir sjßlvir Ý 2005. Men Ý dag eru teir ikki bara foreintir vi­ sÝn egna alva, tÝ n˙ ver­ur aftur gnÝst um allar geilar. Eg sigi bara: Fast taki­ teimum.

    Ta­ liggur nˇgv arbei­i, nˇgvur sveitti, nˇgv or­ og nˇgvar myndir aftanfyri hesi ßrini. Vit hava hv°r Ý sÝnum lagi og Ý felag fingi­ nˇgvar ßkoyringar, men vit hava eisini fingi­ lovor­ og stˇrar t°kkir fyri ta­, sum ˙tvarpi­ og sjˇnvarpi­ hava bor­reitt fyri lurtarum og hyggjarum hesi ßrini.

    Uppalandi sendiskrß

    Uppalandi tilfar ˙r f°royskum j°r­ildi hevur veri­ ra­fest vi­ tÝ­indum og sendingum um allar tŠttir Ý samfelagnum. Meginparturin av d°gur­atÝmanum var lŠttur og klassiskur tˇnleikur. Vi­ klassiska tˇnleikinum hev­i ˙tvarpi­ eitt uppalandi mßl. Hann var lÝti­ umtˇktur millum lurtarar flest, men kortini var­ hann standandi ß skrßnni Ý mong ßr.

    Longu sum smßdrongur fekk okkara fremsta n˙tÝ­ar tˇnaskald nˇgvan Ýblßstur frß j˙st hesum sendingum. Smßdrongurin Sunnleif Rasmussen sat tr˙liga undir middagskonsertini og neyt hv°rja klassiska l°tu. TŠr l°turnar vˇru byrjanin til ta­, sum hann er Ý dag.

    ┌tvarpi­ hřsti teimum ungu og spelknu tˇnleikarunum Ý Havn, Vßgi, Tv°royri, KlaksvÝk og Fuglafir­i, og plßtu˙tgßvan blˇma­i vi­ Simma og Kamarinum og Tˇnleikafelagnum. Tß var Connie Dam divan Ý ljˇmli­num hjß Simma. N˙ eitur divan Konni Kass ľ brotin ˙r sama bergi.

    Mßli­ Ý ˙tvarpinum hevur veri­ f°royskt. Ta­ var­ ment til heimligan og altjˇ­a tÝ­indaflutning. Altjˇ­a skalds°gur og stutts°gur eru fluttar yvir Ý f°royskt eins og hundra­tals ˙tvarpsleikir. ═ barna˙tvarpinum hava mong lagt sÝna sßl Ý at tryggja b°rnunum gott Ý beini.

    Tann gamli gerandisdagurin er vi­ samr°­um gj°rdur livandi eins og samtÝ­in vi­ aktuellum reportasjum. ┌tvarpi­ fylgdi vŠl vi­ endurnřggjan fiskiskipaflotans. TŠr sendingarnar gˇvu bygdum og břum Ýblßstur at fßa sŠr nřggj fiskif°r. Fyrsta uttandura reportasjan var­ gj°rd, tß lÝnubßturin B˙gvin fˇr ˙r bakkastokki ß Tˇrshavnar Skipasmi­ju Ý mars 1957.

    Fer­ast vÝ­a

    Kapprˇ­urin gj°rdi eitt skarvslop Ý 50unum, tß ˙tvarpi­ seg­i frß ß hv°rjari stevnu. Sum frßlei­ vildu allar bygdir vera vi­. Me­an stevnurnar °ktust Ý tali, menti rˇ­urin seg til har­ar og spennandi kappingar millum vŠl manna­ar bßtar. Teir vˇru einir 80, tß teir vˇru flestir.

    Eina fer­ kom ˙tvarpsbßturin ov nŠr ôVßgbinginumö ß Trongisvßgsfir­i. Skiparin ß okkara bßti ansa­i ikki nˇg vŠl eftir, so hann kom mestsum at leggja fyri Vßgbingin. Vßgbingarnir vˇru so dansiterandi ˇ­ir, at vit goymdu okkum heilt ˙ti Ý Fro­ba, til teir vˇru farnir su­ur til sÝn sjßlvs.

    Leita­ var­ eisini ˙t Ý heim. ┌tvarpi­ var longu Ý 1958 Ý Gr°nlandi og seg­i frß virkna f°royska vinnulÝvinum Ý F°royingahavnini. ┴ri­ eftir var­ fari­ til landsdyst Ý fˇtbˇlti Ý Hetlandi. Hetta var fyrsta beinlei­is sendingin hjß ┌tvarpi F°roya ˙r ˙tlondum.

    Eg mundi sagt, at vit vˇru ß mßnanum Ý 1969, tß Neil Armstrong og Edwin Aldrin leita­u sŠr hagar vi­ Apollo 11. Hetta var­ sjˇnvarpa­ um allan kn°ttin ľ uttan til F°roya, tÝ her sßst ikki sjˇnvarp. ═ sta­in gj°rdi ˙tvarpi­ frßsagnir ˙r einum studio Ý Keypmannahavn - ß f°royskum.

    ┌tvarpi­ var vi­, tß f°royingar fingu atgongd til Nor­urlandarß­i­. Vit vˇru Ý Bruxelles, tß samrß­ingar vˇru um treytirnar fyri f°royskum limaskapi Ý EEC. Hetta var stˇrt mßl fyrst Ý sjeytißrunum, sum enda­i vi­, at F°royar hildu seg uttanfyri.

    Stutt eftir var­ fiskimarki­ flutt ˙r 12 fjˇr­ingum ˙t ß 200 fjˇr­ingar. Hetta var stˇr kollvelting, tÝ 1. Januar 1977 var­ meginparturin av flotanum rikin heim ß grunnarnar, men samrß­ast kundi vi­ onnur lond um sÝnßmillum rŠttindi.

    Vit fylgdu samrß­ingarfundum Ý eitt n˙ ═slandi, Noregi, London, Tenerifa og Moskva. ═ sovjetska h°vu­ssta­num Štla­i eg mŠr at fara at spßka Ý g°tunum, me­an hinir samrßddust. Nei, s°gdu Einar Kallsberg og Atli Dam. T˙ kemur vi­ okkum.

    Har sat eg ß fundum Ý Kreml Ý tveir heilar dagar og fekk alt vi­ um tosk og rŠkjur Ý russiskum sjˇgvi. Saman vi­ fiskimßlarß­harranum Alexander Ishkov vˇru vit Ý gestabo­i hjß danska sendiharranum Ý Moskva. Hann var abbasonur fa­irin at f°royska skriftmßlinum - og Št ikki minni enn V. U Hammershaimb.

    ┴ttati- og nÝtißrini

    ═ 80unum var­ nˇgv fer­ast Ý grannalondunum at gera sendingar til komandi veturin. Hetta var fÝnt Ýkast Ý sendiskrßnna, oftast vi­ frßsagnum frß f°royingum ß sta­num. Vit royndu okkum eisini vi­ V4-kv°ldsetum Ý hesi h°llini og um sama mundi­, sum Rockredaksjˇnin var Ý hŠddini, h°vdu vit eina Ruskredaksjˇn, sum speirak tey, i­ ikki h°vdu duga­ sŠr hˇgv.

    90ini h°vdu nˇgva fer­ing vi­ sŠr. ═ heilum vˇru vit Ý Danmark og fylgdu samrß­ingum um h˙sagangin Ý F°royum. Ta­ var ikki bara hugaligt at uppliva Nyrup og Lykketoft Ý revsarans leiklutum ß Christiansborg, men so lupu teir framav, og ta­ kosta­i teimum eina heila milliard eyka.

    Vit h°vdu eisini fˇlk fyri okkum til fullveldissamrß­ingarnar. Men har var kanska ikki so nˇgv pl˙mm Ý sum ta­ hev­i veri­ Ý Landskrona, tß vit blßstu EysturrÝki av v°llinum. Mikhail Gorbatjov og a­rir ver­insmenn hvurvu av breddanum Ý altjˇ­a pressuni. Ovast stˇ­ n˙ f°royska landsli­i­ vi­ mßlinum hjß Torkil Nielsen og topph˙gvuni hjß Jens Martin.

    Eystan fyri var ney­, og har stˇ­ eisini ß. Jugoslavia var fult av vßpnum. Ongin visti hva­ani riflurnar komu, men fˇlki­ vŠnta­i krÝggj hv°rja l°tu ľ tˇ at vit kundu njˇta marglŠti­ ß Hyatt Hotel Ý Beograd. Vit vˇru har Ý mei 1991. ═ juni var krÝggi­ veruleiki.

    KrÝggi­ breiddi seg um alt gamla Jugoslavia. Tß vit vˇru Ý bosniska h°vu­ssta­num Sarajevo Ý 1998, sˇu vit bara ein sundursora­an bř. B˙­u vi­ sjßlvan Snipers Allee, har snigskj˙ttarnir h°vdu gj°rt sŠr dŠlt. Stetla­u millum steinar og landminur, og ongantÝ­ havi eg sŠ­ so nˇgvar kirkjugar­ar sum har. Teir s°gdu sÝna sorgars°gu.

    Skerpa profilarnar

    Eg fekk strong bo­ um ikki at vera ov dr˙gvur Ý kv°ld, men ilt er at kˇka 60 ßr ni­ur Ý nŠstan onki. Og tß havi eg lopi­ nˇgv um. N˙ er tri­ja byggistigi­ Ý SortudÝki um at vera li­ugt. Vˇnandi ver­ur ta­ til eydnu fyri tey, sum her skula střra og virka.

    Eg haldi, at kringvarpi­ eigur at skerpa profilarnir hjß ˙tvarpinum og sjˇnvarpinum vi­ denti ß ta­, sum er yvirkomuligt, og ta­, sum mi­larnir eru bestir til. Me­arbei­-ararnir eiga eisini oftari at fara ˙r inniskˇnum at leita upp tilfar heima sum uttanlands.

    Eina fer­ tala­i eg at l°gtingsformanninum ěregaard, tÝ hann hev­i hug at vera eftir ˙tvarpinum. Hann svara­i mŠr bara aftur: ôDen som elsker sin nŠste, tugter ham tidigö. Kanska er ta­ hˇast alt solei­is, at meginparturin av atfinningunum ver­ur settur fram av einum gˇ­um hjarta.

    Til lukku vi­ f°­ingardegnum! ---


    < Flaggi­ einsamalt ger j˙ onki | Meiriluti fyri sjßlvst°­u og sjßlvberandi b˙skapi >

    BěKURNAR

    SPYR JËGVAN
    Her ber til at seta Jˇgvani spurningar. Allir relevantir spurningar ver­a vanliga svara­ir innan 24 tÝmar. Spurningar og svar sÝggjast her.

    HENTLEIKAR
  • Ger hesa sÝ­una til tÝna byrjunarsÝ­u!
  • BÝlegg b°kur


  • Jógvan Arge, Tjarnardeild 12, 100 Tórshavn, tlf. 31 55 47, fartlf. 21 55 47

    EINSLISTIR