FORSAN | LEITA | GREINASAVN | SLIR | SAMBAND
INNIHALD
  • Bri (1161)
  • Bkur (30)
  • Flkatingi (24)
  • Greinir (10)
  • trttur (88)
  • Lgtingi (234)
  • Rur (43)
  • Spyr Jgvan (52)
  • Vimerkingar (15)
  • Ymist (144)


  • KUNNING
  • Um suna
  • visga
  • Bkatgvur
  • Sjnvarpslsing
  • Samrur
  • Vallsing 2001
  • Brsvali 2000
  • Eitt 100 ra str

  • FLEIRI GREINIR
  • Tey flokkast um okkara valskr
  • Flki fyrst og fremst
  • Nggj bk fr Jgvan Arge
  • Vandi fyri vikomandi atlitum
  • Musikksklin vegamti
  • Tann kvisligi kloakkroykurin
  • Flki fyrst og fremst
  • Ongi serlig tk eldrakinum


  • 28.07.2012 | Evni: trttur
    trttaleikir og sorgarleikur
    Ta var ein uppliving at vera til olympisku leikirnar Munchen 1972. Hetta var t strsta trttatiltak heiminum, og her fekst t hvi til merkja andan og spenningin.

    T fekst hvi til at vera til kappingar, har heimsins bestu trttaflk flestu greinum spentu seg t royndunum at vinna olympiskt gull.

    At t fekst hvi til at vera mitt meldrinum um eitt palestinskt partisanlop bstain hj sraelsku trttaflkunum olympisku bygdini, var ein annar spenningur enn tann, sum vit vru farnir at uppliva. Ta var ein sorgarleikur, sum alt fer at vera nevndur saman vi OL Munchen.

    Froyum vru vit von vi at fylgja olympiskum leikum tvarpi. Eg hoyrdi semifinaluna olympisku ftbltskappingini Rom danska tvarpinum, og minnist, hvussu eg kreyp inn undir teppi divanuni, t Ungarn fekk brotspark. Og eg var skjtur undanaftur, t Henry From bjargai.

    Mangar spennandi ltur vru saman vi normanninum, t vetrarleikir vru. Ikki minst t Knut Johannesen setti heimsmet 10.000 metrum Squaw Valley og kreyp sr vl niur um 16 minuttir

    Vetrarleikirnar Grenoble og summarleikirnar Mexico 1968 upplivdi eg sjnvarpsskggjanum Danmark. Skarin Jean Claude Killy verur seint gloymdur eins og Forsbury-flop hddarlopi og tann kntti Black Power-nevin.

    Jhan Nielsen ornai linjurnar

    renn pengamaskinan ftbltinum fr rull, vru olympisku leikirnir tann avgjrt strsta trttahendingin. 1972 skuldu leikirnir vera so nr Froyum, at vit tvarpinum fru at tosa um at senda fr kappingunum.

    Froyingar vru so smtt farnir at banka upp hj altja felagsskapum at sleppa beinleiis upp millumtja kappingar.

    Vit teknau okkum til vi fra monnum, og kostnaurin tktist ikki at vera strri enn so, enn at vit, kanska vi einum skoyti fr V4, fru at klra skerini.

    Men t alt var greitt, tekningin fingin fr hondini, manningin sett og linjur blagdar til tr kappingar, sum vit tlau okkum at siga fr, kom skelkurin. Linjurnar kostau meir enn 100.000 krnur.

    Her mundi alt fari fyri bakka, men Niels Juel fann so upp tey r at venda sr til vinmannin flkatinginum, prestin Jhan Nielsen, og bija hann fara til Post- og Telegrafverki at vita um hesin prsur kundi lkkast.

    Jhan legi at landi hj einum floksbrri, sum var ferslumlarharri, og greiddi honum fr stuni. Ta gingu bara nakrir fir dagar, so fingu vit telegramm um, at vit fingu fasta linju til Munchen allan slarringin teir 14 dagarnar, leikirnir vardu, og prsurin var farin niur helvt.

    Bara tvarpsmenn, ongir luttakarar

    So var fari avsta. Men enn vantai okkum eitt vimli fr eini olympiskari nevnd. Hetta vimli kundu vit ikki fa Froyum, t slka nevnd hvdu vit ikki.

    Vit mttu t royna at fa hetta vimli fr olympisku nevndini Danmark. Ta var eitt sindur trekt, men t vit loksins komu fund vi formannin Gudmund Schack Keypmannahavn og hvdu sagt honum okkara sgu, var leyst og liugt.

    Hann hevi veri so trekur, t onkur forhnisliga hevi nevnt, at nakrir froyingar tlau sr til Munchen at veitra vi einum froyskum flaggi. Ta var ta so ikki beinleiis talan um hesum frinum.

    Men ta var ein lgin kensla at koma til Munchen at siga fr trtti til eitt land, sum ongan luttakara hevi olympisku leikunum. Skipanin var tann, at tey lond, sum hvdu luttakarar sjlvi, hvdu fyrsta rtt til frsguplssini og vit hvdu ongan luttakara. Okkara fyrsti prioritetur var t oftast norurlond so ella so ikki minst Danmark og sland.

    Ta vsti seg t skjtt, at vit vunnu hesum trupulleikanum. bleggingini fingu vit fast samband vi ein ungan, ljshrdan og sera fyrikomandi tskara, sum gjrdi alt, hann kundi, fyri okkum. tann htt sluppu vit framat so at siga allastani, har vit vildu.

    Fr Mark Spitz til Jesse Owens

    Serligan dent lgdu vit ftblt, hondblt, rur og svimjing, men vit dittau okkum eisini til frlsan trtt, nevaleik og flogblt. Niels Juel hevi ka boksing tratirunum, so hann kendi alla terminologiina og rapporterai sum brent um uppercuttar og onnur drpilig slg.

    Sjlvur hevi eg roynt eitt sindur av flogblti sklanum, so eg fr til ein rimmardyst millum Japan og USA. Minnist, at summir japanarar vru tveir metrar til hddar. Teir vru blandair amerikanarar. Men dysturin vardi so ngvar tmar, at vit noyddust at gevast, renn liugt var.

    frlsa trttinum minnist meg serliga finnlendingin Lassa Viren, sum vann bi 5000 og 10000 metur. Hendan seinna teinin vann hann, hnast hann datt.

    Og svimjingini var amerikanarin Mark Spitz serflokki. Hansara sigrar vru varpair beinleiis til Froya, og ta var ikki srt, at teir birtu upp undir svimjingina sum kappingargrein Froyum.

    Fr hondblti sendu vit stundum fra innleiandi dystir sama kvld, tveir part. Har vru bi sland, Danmark, Noreg og Svrki, so ng miki var at taka av hj okkum.

    ftbltinum fylgdu vit mest Danmark vi eitt n t blaunga Allan Simonsen linum. Mlmaurin hj Brasilia hevi ta sjldsama navni Nielsen Elias.

    Hvrki hondblti ella ftblti komu Norurlond endasplini, men vit sendu trliga bi finalur og dystir um trija plss. Einabestir vru teir Balkan og har lei. Horvat og Lazarevic vru essinum hj Jugoslavia og vunnu hondbltin.

    olympiska leikvllinum stu vit millum arar tvarps- og sjnvarpsmenn. sama ranum, sum vit stu fyrsta dagin, sat eisini tann litti amerikanski rmlingurin Jesse Owens. Hann vann so ngv olympisku leikunum Berlin 1936, at hann nrum oyilegi leikirnar fyri Hitler og hansara menn.

    Hann sat bara nakrar far stlar fr okkum, so ta var laga manni at liggja framvi og bija um autograf. Ta st ikki . Hugsi, hetta var fyrsta fer hansara aftur Tsklandi eftir 1936.

    frttatindi r olympisku bygdini

    Vit bu bum nrhendis hsunum, sum trttaflkini bu . Vit fra r Froyum hvdu eina b. Eitt kamar var eftir, og vit gittu dgliga um, hvr har mundi fara at koma.

    Onkur helt, at vit skuldu hava ein bulgara inni hj okkum, men ein morgun n er gesturin komin, og ta vsti seg at vera trttafrsgumaurin hj slendingum Jn sgeirsson, sum vit kendu vl.

    So vit fingu ta hugnaligt, men ltlar stundir til prt. Runnu vit sum fluga flsku, so gjrdi hann ta ikki minni, t hann var einsamallur. Men kvldi 1. september skrddu vit allir r lmanakkanum og htarhildu 50 fjringa fiskimarki hj slandi.

    Alt gekk fnum lag. Vit reikau til Regensburg, Augsburg og Passau og arar bir at siga fr og skiftu millum teir ymsu trttavllirnar sjlvum Munchen. Til ein morgun, vit skuldu t r bnum. Eg skuldi til Passau til ftbltsdyst, og Niels Juel til kapprur uttanfyri Munchen.

    Ta skiltist tindunum, at okkurt var gali olympisku bygdini. Men ilt var at skilja, hvat var vsi. Onkur hevi hoyrt skot. Ongin talai um, at hetta fr at virka leikirnar, so vit fru hvr sna tt at senda til dagsins skr, men t vit vru komnir til Passau, var ftbltsdysturin avlstur, og rurin stegai eisini.

    Meir og meir kom undan kavi um, at palestinskir partisanar hvdu snkt seg inn sraelsku bina, og spenningurin vaks og vaks.

    Afturkomin til olympisku bygdina st Niels Juel og segi fr beint uttanfyri hegni og s stundum menninar vi brlapu svalanum, sum tingaust vi tskar myndugleikar vi Hans Dietrich Genscher odda.

    Men so var pressan vst burtur og fylgjast mtti vi pressucentrinum og heima bini. Haani hvdu vit beinleiis frsgn telefon, t partisanar og gisslar vru fluttir vi tyrlu til hernaarflogvllin Furstenfeldbruck, men so stegai tindastreymurin.

    Hr nttarvakt

    Mr fell lut nttarvaktina pressucentrinum. Ta var tigandi rur. F tindi at frtta, men ngvar gitingar. Eina fer tliga nttini sgdu teir, at allir sraelsmenninir vru komnir fr atsknini vi lvinum.

    T var mikil rmur, men ivi.

    Seinni komu so tey endaligu tindini. Allir sraelsmenninir hvdu lati lv tsku bjargingarroyndini eins og fleiri partisanar og ein tskur lgreglumaur.

    T var ikki stuttligt at vera formaur nevndini, sum fyrireikai leikirnar. Willy Daume brast sjheitan grt, t heimspressan setti snar eirindaleysu tummilskrvur hann.

    Minningarht var fingin lag skundi. Vit fingu eina ga boks uppi undir takinum Olympia Stadion. H

    ast svvnurin hevi veri ltil og ongin, tddi Niels Juel tsku rurnar so fltandi, sum hevi hann ikki gjrt anna. Mlsligi lrdmurin studentaskeinum kom undan klkinum, n brk var fyri honum.

    Tann stri spurningurin var, um leikirnir fru at vera avlstir. Men t steig formaurin olympisku nevndini Avery Brundage fram pallin og boai fr, at besta svari atsknina var at halda fram.

    ll skrin var flutt ein dag fram, og leikirnir leiktir at enda.

    Menniskjansligt andlit

    Havi fyri kortum s ein film um sorgarleikin Munchen. Kendi meg eitt sindur aftur meldrinum. Tskarnir vildu ikki taka vi hjlp fr sraelsmonnum at bjarga trttaflkunum. Teir vildu orna ta sjlvir.

    Men tskararnir vru ikki fyrireikair til eitt slkt tak. Ta var eisini grundin til, at ta gekk so gali Furstenfeld Bruck, sum ta gjrdi.

    tlanin hevi j veri at bjarga sraelsmonnunum har og beina fyri partisanunum, men ta var so illa gjrt, at partisanarnir varnaust og beindu fyri gisslunum. Ta hvdu vit eisini varhugan av, mean vit stu Munchen.

    Vi olympisku leikunum Munchen vildu tskarnir tva ymsar blettir r fortini av sr og lgdu dent , at leikirnir hvdu eitt menniskjansligt andlit.

    T undrai ta okkum ikki, at okkara ljshrdi vinmaur bleggingini var heilt tslktur at lta og tigandi, t vit komu at bija um plss stadion til minningarhtina.

    Men eisini ta greiddi hann viriliga r hondum.

    Jgvan Arge


    < Hestur best rkta bygd | Teinringurin doyptur og flotaur >

    BKURNAR

    SPYR JGVAN
    Her ber til at seta Jgvani spurningar. Allir relevantir spurningar vera vanliga svarair innan 24 tmar. Spurningar og svar sggjast her.

    HENTLEIKAR
  • Ger hesa suna til tna byrjunarsu!
  • Blegg bkur


  • Jógvan Arge, Tjarnardeild 12, 100 Tórshavn, tlf. 31 55 47, fartlf. 21 55 47

    EINSLISTIR