FORS═đAN | LEITA | GREINASAVN | SLËđIR | SAMBAND
INNIHALD
  • Břrß­i­ (1163)
  • B°kur (34)
  • Fˇlkatingi­ (24)
  • Greinir (10)
  • ═trˇttur (89)
  • L°gtingi­ (234)
  • R°­ur (46)
  • Spyr Jˇgvan (52)
  • Vi­merkingar (15)
  • Ymist (145)


  • KUNNING
  • Um sÝ­una
  • Ăvis°ga
  • Bˇka˙tgßvur
  • Sjˇnvarpslřsing
  • Samr°­ur
  • Vallřsing 2001
  • Břrß­svali­ 2000
  • Eitt 100 ßra strÝ­

  • FLEIRI GREINIR
  • Meiriluti fyri sjßlvst°­u og sjßlvberandi b˙skapi
  • ┌TVARPIđ 60 ┴R
  • Flaggi­ einsamalt ger j˙ onki
  • LÝti­ mansligt lokabragd
  • Ein er tÝ­in at dansa
  • Sterkan lista E Ý Tˇrshavnar břrß­
  • Hon teknar rŠ­umyndir Ý sk˙lamßlum
  • Střringina aftur ß beint


  • 25.04.2005 | Evni: R°­ur
    Hevja vßrt Merki og krevja okkara rŠtt

    R°­ur ß flaggdegnum kunna vera so mangt, tÝ hesin dagur er altÝ­ eitt gott h°vi til at ste­ga ß og lÝta seg Ýkring ľ bŠ­i aftureftir og frameftir.

    Uppgßvan, sum eg havi fingi­ Ý dag, ljˇ­a­i naka­ solei­is, at eg skuldi siga eitt sindur um, hv°nn třdning flaggstrÝ­i­ hevur havt fyri okkara tjˇ­.

    Sum flaggr°­an ß Vaglinum enda­i, er lÝkt til, at ta­ meir enn ß­ur er umrß­andi at minna ß s°guna hjß okkara Merki, sum er og hevur veri­ eitt strÝ­ fram Ýmˇti at fßa okkara egna f°royska Merki vi­urkent sum eina sjßlvst°­uga Ýmynd.

    Okkara a­almßl er framvegis at koma burtur ˙r rÝkinum, og fyri okkum er lÝtil meining Ý at fara at strÝ­ast fyri einum nřggjum rÝkissymboli.

    Hv°nn třdning, flaggstrÝ­i­ hevur havt, kann Ý roynd og veru sigast sera stutt. Flaggdagurin 25. aprÝl er einasti alment vi­urkendi hßtÝ­ardagur, sum er serf°royskur ľ sprottin ˙r f°royskum strembanum fyri vi­urkenning sum tjˇ­.

    Allir hinir hßtÝ­ardagarnir eru sprotnir ˙r a­rari s°gu og °­rum hendingum enn okkara egnu. Sjßlvt meginhßtÝ­in Ëlavs°kan er til minnis um hendingar Ý ˙tlondum.

    Vit halda flaggdagin 25. aprÝl, tÝ hendan dag fyri 65 ßrum sÝ­ani, vi­urkendu teir, sum eitt skifti rßddu fyri borgum Ý F°royum, at f°roysk skip kundu sigla um h°vini vi­ Merkinum ß mesaninum.

    Hetta var hßti­ardagur vi­ lÝt eftir 20 ßra royndir at vinna f°royingum rŠtt til egi­ flagg. Umst°­urnar vˇru serligar, tÝ ta­ var­ ikki hildi­ rß­iligt at sigla undir donskum flaggi, me­an vit vˇru hersett av bretum og Danmark av třskarum.

    Fullgj°rt var verki­ kortini ikki, tÝ vi­urkenningin galt bert ß havinum. Vi­urkenningin ß landi kom ikki fyrrenn n°kur ßr seinni, men hon var ikki s°rt fork°la­ ľ og er ta­ enn.

    Settu Merki­ ß dagsskrßnna
    Ta­ er so nˇgvasta­ni, at Merki­ ikki sleppur upp Ý stongina, tÝ f°royska tjˇ­in hevur ikki javnbjˇ­is rŠtt vi­ sjßlvst°­ugar tjˇ­ir, tß til skapskeringar kemur Ý teimum avgerandi altjˇ­a stovnunum.

    Vit fegnast sjßlvandi um tŠr ßvegis vi­urkenningar, sum vit hava fingi­, alt Ýme­an vit halda fram strÝ­i­ fyri fullari vi­urkenning um allan heim.

    öTa dog bort den kludö, skuldi ein amtma­ur siga, tß Pßll Ý Kirkjub° leg­i Merki­ ˙t av tingh˙svindeyganum ß ˇlavs°ku 1930.

    Meir enn ta­ var Merki­ ikki virt av summum tann, og lÝka lÝti­ var ta­ virt ß Tingv°llum sama summar, tß danskir myndugleikar kravdu Merki­ strika­ millum onnur tjˇ­armerki ß 1000 ßra hßtÝ­ini fyri altinginum.

    Ta­ er klßrt, at f°royingar vi­ hugi til sjßlvrŠ­i hava kent seg tra­ka­ar av slÝkum hendingum, og lÝka nˇgv kendu teir sjˇmenn seg tra­ka­ar, sum mistu sÝni lÝvsney­ugu gr°nlandsloyvi, vˇru teir tiknir fyri at sigla undir f°royskum flaggi Ý tj˙gunum og trÝatißrunum.

    Men hesar hendingar settu Merki­ ß dagsskrßnna og vˇru tř­andi klÝpi Ý tÝ var­a, sum f°rdu til vi­urkenningina ß havinum Ý 1940.

    Skerdan rŠtt til flaggi­
    10 ßr seinni samtykti l°gtingi­, at 25 aprÝl skuldi vera flaggdagur fyri f°royska flagginum, og sk˙lastjˇrnin vi­ rÝkisumbo­smanninum sum f°ddum formanni sendi ˙t bo­ ß dpnskum mßli til allar sk˙lar um hendan dag at savna b°rnini Ý sk˙lanum og siga teimum frß Merkinum og tess uppruna.

    Vi­urkenningin ß havinum Ý 1940 var helst Štla­ sum eitt fyribils ßtak, so eitt fˇlk, i­ var hersett av bretum ikki sigldi um h°vini vi­ einum flaggi, sum hoyrdi til eitt land, i­ var undir fÝggindarŠ­i Třskalands.

    Bretar s°gdu j˙ beinanvegin, at teir vildu lata Danmark F°royar aftur Ý sama standi, sum teir tˇku tŠr, stjˇrnmßlaliga.

    Men gongdin strÝ­sßrini og undirt°kan, sum sjßlvstřrishugsjˇnin fekk hesi ßrini, gj°rdi, at Ý flaggmßlinum vendist ikki aftur, og ein partur av teirri nřggju stjˇrnarskipanini, heimastřrislˇgini, var­, at eitt serligt f°royskt flagg var­ vi­urkent ľ vi­ avmarkingum.

    RÝkisstovnar og teirra skip skuldu framvegis flagga vi­ donskum flaggi, og fˇlk og fel°g kundu framvegis flagga vi­ Dannebrog Ý F°royum, um tey h°vdu hug til tess. ═ Danmark kundi f°royska flaggi­ bert Ý einst°kum f°rum nřtast uttan serligt loyvi.

    Vi­ °­rum or­um fullur rŠttur til Danabrˇk Ý F°royum og skerdur rŠttur til Merki­ Ý Danmark.

    Krevja vi­urkenning sum tjˇ­
    RŠtturin til at br˙ka Merki­ longur ˙ti Ý heimi hevur eisini veri­ skerdur. Vit hava fingi­ ta­ Ý h˙nar hßtt summsta­ni, eitt n˙ innan Ýtrˇtt og onnur ßhuga°ki, men ongansta­ni har ta­ hevur vitalan třdning fyri okkum sum tjˇ­ og eitt egi­ fˇlk.

    Ta­ samsvarar n˙ vŠl vi­ ta st°­u, sum rÝkismyndugleikar hava havt og framvegis tykjast hava til okkum sum tjˇ­.

    Okkara stavnhald mß tÝ, enn sum ß­ur, vera at vinna okkara fˇlki vi­urkenning sum tjˇ­ millum a­rar tjˇ­ir, og okkara krav mß vera, at tŠr or­ingar Ý skj°lum, sum landsstřri­ og rÝkisstjˇrnin hava skriva­ undir um okkum sum tjˇ­, ver­a f°rdar ˙t Ý lÝvi­ mˇtvegis umheiminum ľ eitt n˙ vi­ frßbo­an til Felag Sameindu Tjˇ­a um, at F°royar og f°royingar eru ein tjˇ­ vi­ teimum rŠttindum, sum har til hoyra.

    Bßturin mß hava eitt merki
    Ta­ var Ýslendska sjßlvstřri­ Ý 1918, sum birti neistan til Merki­. F°royskir studentar h°vdu veri­ til veitslu hjß Ýslendskum lagsbr°­rum Ý Keypmannahavn og vˇru hugtiknir av gongdini Ý ═slandi ľ eisini flagginum, sum teir h°vdu fingi­ Ý 1913 ß lei­ sÝni fram mˇti sjßlvstřrinum.

    öSkulu f°royingar einafer­ koma so langt, at teir allir vilja draga eina lÝnu og rˇgva ß sama bßti, mß bßturin hava eitt merkiö.

    Hesi vˇru or­ini hjß fßmininginum Jens Oliveri Lisberg, sum var kveikjarin millum studentarnar um hetta mundi­, og ˙rliti­ var, at teir settu seg ni­ur at skapa f°royska flaggi­, sum fekk tann hvÝta, blßa og rey­a litin Ý a­rari samanseting enn grannafl°ggini.

    Skjˇtt hugtˇk Merki­ ungdˇmar Ý F°royum, og Ý Havn gingu kvinnufelagi­ Sjeystj°rnan og dreingjafelagi­ Neistin saman Ý eitt felag vi­ nřggja navninum Merki­ og h°vdu studentaflaggi­ sum felagsmerki.

    Ta­ nřttu tey ß fundum og ˙tfer­um, og skjˇtt avloysti Merki­ tjaldursflaggi­ og ve­raflaggi­ ß fˇlkafundum. ═ 1925 var­ bert veitra­ vi­ Merkinum ß fˇlkafundi Ý Kollafir­i annan hvÝtusunnudag.

    Fyrstu fer­, Merki­ var nřtt ß bßti, var Ý 1920, og fyrstu fer­, menn sˇu eitt f°royskt skip vi­ Merkinum ß mesaninum, var undir ═slandi Ý 1923.

    Fleiri tˇku upp si­in sum ßrini li­u, men donsku yvirv°ldini dßmdi hetta ikki. Fleiri skiparum var­ nokta­ gr°nlandsloyvi fyri slÝkt ˇlřdni, og ta­ hendi seg meir enn so, at teir, sum nřttu Merki­ ß skipum sÝnum, fingu ikki lßn ˙r danska fiskarÝbankanum.

    öDet forekommer mig noget urimeligt, at et skib, hvori den danske stat har anbragt midler, sejler under andet mŠrke end det danske flagö, skriva­i amtma­urin til Keypmannahavnar.

    Orrustan Ý 1930

    Kendastu samanbrestirnir um Merki­ vˇru Ý 1930. Fyrst tß Merki­ ľ sum eg nevndi - var­ strika­ ß Tingv°llum eftir kravi frß donskum myndugleikum, og sÝ­ani tß umbo­ teirra rřmdi av minningarhaldi ß ReykjavÝkar kirkjugar­i, tÝ Merki­ var vundi­ um fˇtin ß gravsteininum yvir menninar, sum doy­u vi­ sluppini äAcornô.

    Hetta gav miki­ afturljˇ­, og ß ˇlavs°ku vˇru fundir og mˇtmŠlisgongur ľ bŠ­i orsaka­ av hendingunum Ý ═slandi og av tÝ, at l°gtingsins fyrisŠti ikki fann ˙t av at veitra vi­ Merkinum ß sjßlvum l°gtingsh˙sinum.

    HßtÝ­arhald skuldi vera ß Tingh˙sv°llinum hendan dag og l°gtingi­ setast undir vÝ­um lofti. Mikil tro­kan var­, og endin var, at Pßll bˇndi hongdi Merki­ ˙t av loftvindeyganum Ý su­urskj°ldrinum.

    L°grreglan leg­i uppÝ, og Ý °llum vasanum fˇr Danneborg, sum hekk uppi Ý flaggstongini, dala­i ni­ur ß eina stong ni­ri Ý skj°ldrinum, har Ve­ramerki­ hekk.

    öTa dog den klud bortö, seg­i amtma­urin og fˇr fornerma­ur til h˙s. HßtÝ­arhaldi­ var spilt fyri summi, og miki­ politiskt eftirspŠl var Ý F°royum og eisini Ý Danmark.

    Pßll Ý Kirkjub° fekk 300 krˇnur Ý bˇt fyri atger­ sÝna, og Sakaris ß Skipafelagnum, sum vardi Pßll mˇti politinum, var­ sekta­ur vi­ 100 krˇnum.

    F°roya Flaggfelag sendi myndugleikunum Ý Keypmannahavn tŠr 400 krˇnurnar og skriva­i til fÝggjarmßlarß­i­, sum kravdi b°turnar upp:

    öF°roya flaggfelag °nsker at vise den danske nation, at vi er i samf°lelse med de °nsker, olajfolket frembar under festlighederne om ret for det fŠr°ske flag og misbilligelse af den hňn, Danmarks statsminister viste fŠringerne og det fŠr°ske flag under tusindňrsfesten pň Islandö.

    öVit mˇtmŠla, hevja vßrt merki og krevja okkara rŠttö, skriva­i flaggfelagi­.

    Tey or­ini kunna vit saktans gera til okkara - enn dagin Ý dag.

    Takk fyri og gˇ­an flaggdag.

    ---


    < Heilsufr°­iliga gˇ­kennir brennist°­irnar | Tann gr°na Havn >

    BěKURNAR

    SPYR JËGVAN
    Her ber til at seta Jˇgvani spurningar. Allir relevantir spurningar ver­a vanliga svara­ir innan 24 tÝmar. Spurningar og svar sÝggjast her.

    HENTLEIKAR
  • Ger hesa sÝ­una til tÝna byrjunarsÝ­u!
  • BÝlegg b°kur


  • Jógvan Arge, Tjarnardeild 12, 100 Tórshavn, tlf. 31 55 47, fartlf. 21 55 47

    EINSLISTIR