21.08.2020 | Evni: R°­ur
Niels Juel Arge 100 ßr
Skriva út | Send | Aftur

Niels Juel Arge, f. 20. august 1920, var ˙tvarpsstjˇri Ý 30 ßr. Sjßlvur tˇk hann lut Ý °llum m°guligum sendingum frß Ýtrˇttakappingum til si­s°guligar samr°­ur og sendingar. Hann stˇ­ ß odda fyri vŠlumtˇktu V4-sendingunum runt um oyggjarnar. J˙, bandgoymslan hjß ˙tvarpinum er ß tremur vi­ sendingum, sum Niels Juel stjˇrna­i og greiddi ˙r hondum.

Hann var vi­ Ý myndabla­num Eyga­, sum kom ˙t ßrini 1972-1976. Har skriva­i hann s°guligar og si­-s°guligar greinir. ┴rini frß 1978 til sÝn dey­ Ý Ý mars 1995 gav hann Ý me­al eina bˇk ˙t um ßri­. Kendastar eru r°­irnar ôStrÝ­sßrini 1940-45ö Ý seks bindum og ôTeir sigldu ˙tiö Ý fimm bindum, sum vˇru bestseljarar ß hv°rjum ßri.

Niels Juel var sonur yngra Ëla Arge av Argjum og Mallu Johannesen av Bakkanum Ý Vestmanna. Hann tˇk fyrst realprˇgv og sÝ­ani studentsprˇgv Ý Havn. Sum studentur var hann vi­ Ý leikinum Ý havnarg°tum um Merki­ og heitti Ý eini r°­u undir tingh˙sinum ß fˇlk um altÝ­ at minnast, at 25. aprÝl var flaggdagur F°roya.

Niels Juel var Ýtrˇttama­ur. Mßlma­ur Ý HB frß 1935 til 1942. NŠstforma­ur Ý HB og Ý ═trˇttasambandi F°r-oya. Forma­ur Ý Tˇrshavnar ═trˇttarß­ og Havnar Rˇ­rarfelag og limur Ý stadionnevndini. Niels Juel sat Ý Tˇrshavnar břrß­ 1949-1952 og var nŠstforma­ur Ý trř ßr.

┌r ═slandi til KlaksvÝkar og Mykines

Heysti­ 1940 fˇr Niels Juel til ReykjavÝkar at lesa s°gu. Men har var bert lŠrustovnur Ý Ýslendskari s°gu. ┴ jˇlum var hann aftur Ý F°royum. Men tß hev­i hann lŠrt seg Ýslendskt til lÝtar. Heim aftur slapp hann vi­ ôVesturfarinumö, sum tˇk hann umbor­ Ý Vestmannaoyggjum. Skjˇtt gekk lei­in til KlaksvÝkar at vera lŠraravikarur Ý realsk˙lanum frß mars til prˇvt°kan var li­ug Ý juni 1941.

Heysti­ 1941 gekk lei­in til Mykinesar at vera lŠrari. Hann hev­i tilhald uppi ß T˙vala. Hesa tÝ­ina lŠrdi Niels Juel mangt og hvat um f°royskt bygdalÝv. Ein kona seg­i, at seinasta neytakonugildi­ Ý Mykinesi var­ hildi­, tß Niels Juel var lŠrari. Har upplivdi hann eisini minubrestir og flogßlop. Kv°ldsk˙la hev­i hann fyri ungdˇmum. Ve­ri­ var ˇlagaligt, so hann slapp ikki av aftur oynni fyrrenn ß pßskum Ý 1942. Tß fˇr hann ikki vesturaftur.

Heysti­ 1942 fekk Niels Juel starv Ý Sjˇvinnubankanum. Eftir krÝggi­ keypti hann saman vi­ farbrˇ­inum Bernhardi Arge og °­rum skonnartina ôGlyvursnesö. Seinni keyptu teir eina a­ra skonnart, sum fekk navni­ ôTinganesö. ôGlyvursnesö var Ý farmasigling, me­an ôTinganesö fleiri summur var vi­ bßtum Ý Gr°nlandi.

Eitt skifti var hann rei­ari ß trolaranum ôGuttabergö. Hetta virksemi ste­ga­i alt upp vi­ kreppuni fyrst Ý fimmtißrunum, og Niels Juel koyrdi n˙ lastbil og buss hjß pßpa sÝnum Ý n°kur ßr sum hann hev­i gj°rt ß­ur.

FˇlkakŠrur ˙tvarpsma­ur

N˙ kom ˙tvarpi­ Ý stropa. Niels Juel hev­i gott eyga til hendan m°guleikan, og skjˇtt var­ hann bi­in um at lesa upp. Hann leg­i fyri vi­ upplestrum ˙r Antologiini hjß V.U. Hammershaimb, og summari­ var ikki byrja­, tß landsstřrisma­urin Edward Mitens setti hann Ý starv. Tey fyrstu ßrini arbeiddi hann saman vi­ fyrstu starvsfˇlkunum Axeli Tˇrgar­ og Hj°rdis Thomsen eins og Liasi Ý RŠttarß, i­ skjˇtt var­ settur Ý starv at taka sŠr av f°royskum tÝ­indum.

Niels Juel fer­a­ist d˙gliga um landi­ at gera samr°­ur og reportasjur. ═trˇttafrßs°guma­ur var hann frß-lÝkur. Og vŠl dugdi hann at fara vi­ fˇlki, sum seg­i frß. Sjßldan vˇru lurtararnir so huga­ir, sum tß hann var Ý holt vi­ sandingin Dßnjal Ý Klingruni, sum var endursendur Ý vikuni.

Hann var­ settur ˙tvarpsstjˇri 1. september 1960, tß Axel Tˇrgar­ tˇk vi­ prestastarvi Ý KvÝvÝk. Men Axel var allar dagar ˙tvarpinum ein tr˙gvur medarbei­ari, sum dugdi at gera sendingar av °llum handaslag.

┌tvarpi­ fekk n˙ tveir nřggjar medarbei­arar. Teir vˇru teknikarin Marius Rein og tann musikalski fjarritarin ═var Iversen. Skjˇtt fingust eisini studentask˙lanŠmingar at hjßlpa til. Solei­is komu eitt n˙ Hans Jacob Debes, Finnbogi Ýsakson og ┴rni Absalonsen og Jˇgvan Arge Ý ˙tvarpi­. N˙ var­ ßher­sla l°gd ß at fßa ungfˇlk at lŠra til journalist.

Ta­ var altÝ­ meiningin, at ┌tvarp F°roya skuldi vera f°royskt. Hendan kˇsin var­ hildin frß fyrsta degi og linka­i ikki vi­ stjˇraskiftinum. Niels Juel iva­ist ikki Ý, at ta­ bar til at gera gott f°royskt ˙tvarp, sum bŠ­i upplřsti og undirhelt lurtaran. Og hann var sannf°rdur um, at ta­ fˇr ikki at standa ß at fßa f°royskt tilfar, sjßlvt um fˇlkatali­ var lÝti­.

Nˇgv var­ lagt fyri vi­ hjßlp frß eitt n˙ fˇlkunum, sum h°vdu sÝna gongd Ý Havnar Sjˇnleikafelag. Har vˇru sjˇnleikarar at spŠla ˙tvarpsleikir og mßlmenn, sum kundu skriva og tř­a ˙tvarpsleikir, eitt n˙ Sverri Egholm, Oskar Hermansson, Poul Arne Joensen, Georg Samuelsen, Ey­un Johannesen, Elisabeth Rasmussen o.fl. Nor­uri Ý KvÝvÝk sat Axel Tˇrgar­ og třddi ein leik fyri og annan eftir. Tann st°rsti var um rˇmverjan Julius CŠsar, sum Shakespeare skriva­i upp ß rÝm. Hann var Ý fimm dr˙gvum p°rtum og er eitt klenodii Ý savninum.

Dentur var­ lagdur ß at lesa f°royskar og třddar framhaldss°gur. VŠl umtˇktir upplesarar vˇru eitt n˙ Olivur NŠss, Hans Thomsen, Jˇhanna Maria Djurhuus, Margreta NŠss, Laura Joensen, Einar Joensen og Marius Johannesen. Ta­ mesta, sum kom ˙t ß f°royskum, var­ lisi­, og skipa­ var­ fyri tř­ingum ˙r heimsbˇkmentunum. Ein tann fremsti Ý so mßta var Hans Thomsen.

Frß smßum korum til V4

┌tvarpi­ hev­i ta­ strŠvi­ tey fyrstu 10-12 ßrini. Manningin var lÝtil, pengarnir smßir, senditÝ­in stutt, men ta­ hev­i lurtarar. H°vur var­ lagt Ý blot, hvussu b°tast kundi um teir fÝggjarligu umst°­urnar, sum l°gting og landsstřri ikki so vŠl vildu hj˙kla um.

Ta­ var­ gj°rt vi­ uppskotinum um happadrßttin V4 til frama fyri ˙tvarpi­ sjßlvt. Mßli­ kom fyri tingi­ og var­ samtykt. V4 byrja­i vi­ drßtti og undirhaldi tann 29. november 1969 og broytti allar umst°­ur.

N˙ var­ manningin vÝ­ka­ og senditÝ­in °kt eitt sindur Ý senn. Samstundis var­ fari­ undir at fyrireika eitt ˙tvarpsh˙s, i­ var bygt til endamßli­. Ta­ tˇk sÝna tÝ­, men var endaliga li­ugt ß sjßlvum 25 ßra degnum 6. februar Ý 1982. ┌tvarpi­ hev­i longu goldi­ helvtina kontant, tß h˙si­ stˇ­ li­ugt.

Tß var­ fer­ sett ß at vÝ­ka senditÝ­ina. Men ansa­ var­ eftir ikki at spola so avsta­, at so­i­ bleiv ov tunt. Ein meginregla var, at helmingurin av tilfarinum var talusendingar og hin helmingurin tˇnleikur.

Ta­ kravdi sÝn mann at vera ˙tvarpsstjˇri. ┌tvarpi­ var ˇgvuliga centralt Ý gerandisdegnum hjß h°gum og lßgum, og serliga nakrir av teimum h°gu h°vdu hug at illneitast og leggja fˇt fyri ˙tvarpinum. Telefonin gl°ddi javnan ß Tingh˙svegnum av mˇtmŠlum og skeldsor­um. Men ta­ javna­i seg sum oftast. Niels Juel var ˙tvarpsstjˇri til 1. mei 1990, tß hann fˇr frß fyri aldur.

Nˇgvar b°kur

Fyrsta bˇkin, sum Niels Juel Arge skriva­i, var ôArgjamennö um Šttleggin av Argjum, Hˇlalagi Ý Hvalba og Kjalnesi Ý Kollafir­i Ý 1978. Tvey ßr seinni gav hann ˙t flaggs°guna ôMerki­ö, sum hev­i hansara stˇra ßhuga frß ungdˇminum. Rˇ­rars°guna ôDrekanö um Havnar Rˇ­rarfelag skriva­i hann Ý 1982. Tß kom eisini s°gan um Rock All, sum var eitt av hansara yndisevnum Ý ˙tvarpinum.

Bˇkina um Tˇrshavnar Sl°kkili­ skriva­i hann Ý 1983. Sama ßri­ kom bˇkin um Sjˇvinnubankan Ý 50 ßr. ═ 1985 var­ fari­ undir StrÝ­sßrini vi­ Hersettum oyggjum Ý 1985, Sigla vandasjˇgv Ý 1986, F°royar bumba­ar Ý 1987, Millum minur og kavbßtar Ý 1988, Skansi Ý Atlantshavi Ý 1989 og KrÝggi­ endar Ý 1990.

═ 1985 fekk Niels Juel vir­isl°n M.A. Jacobsens fyri yrkisbˇkmentir frß Tˇrshavnar Břrß­.

Inn Ýmillum, Ý 1987, kom bˇkin ôFˇlk Ý Havnö um havnarfˇlk og fˇlk av bygd, sum b˙settust Ý Havn. ┴rini 1991-1995 komu ˙t tŠr fimm b°kurnar Ý r°­ini ôTeir sigldu ˙tiö um allar teir mongu f°royingarnar, sum sigldu ˙ti Ý ver­ini undir krÝgnum. Hetta bˇkaverk avd˙ka­i, at f°royskir sjˇmenn h°vdu veri­ um allan heim hesi ringu ßrini, og mangan var onkur f°royingar har, sum har­ast leika­i ß. Nˇgvar av bˇkunum vˇr­u seldar Ý ˇhoyrt mongum eint°kum.

Niels Juel var ˙tvarpsstjˇri til 1. mai 1990, tß hann fˇr frß fyri aldur. ---

< Mentama­ur Ý serklassa | Jˇgvan Arge vi­ nřggjari bˇk >