28.01.2015 | Evni: Břrß­i­
Borgarstjˇrin sum ein groggy nevaleikari
Skriva út | Send | Aftur
Jˇgvan Arge, Marin Katrina Frřdal og Jßkup Dam, břrß­slimir fyri Tjˇ­veldi

SŠr ikki mŠtari ˙t, enn at tann mßttmikli og nalvasko­andi borgarstjˇrin Ý Havn kennir seg raktan beint Ý solar plexus Ý havnarmßlinum. Hann siglir n˙ runt Ý ringinum sum ein groggy nevaleikari, i­ ikki hevur skil ß, hvat og hv°nn og allarminst, hvussu hann slŠr.

Ta­ stendur fast, at Tˇrshavnar havn hevur ikki fingi­ °ll ney­ug loyvi til havnarbyggingina Ý Havn, og byggisamtyktin, sum er gj°rd til at heimila fastasifßtŠka projektinum har, er ikki gˇ­kend av landsins břarskipanarnevnd.

TÝ er framvegis lÝtil meining Ý hjß Tˇrshavnar břrß­ yvir hßls og her­ar at samtykkja eitt byggiprogramm til eina verkŠtlan, sum ikki er heimila­, og jßtta seks milliˇnir krˇnur til at projektera hesa somu Štlan vi­ vanda fyri at br˙ka pengarnar til fßnřtis.

Ta­ stendur eisini fast, at Tˇrshavnar havn vi­ vŠlsignilsi frß borgarstjˇranum hevur arbeitt Ýt°kiliga vi­ byggiŠtlanini ˙t fyri Skansanum og Skansabryggjuni uttan so miki­, sum at skeita eftir °­rum m°guleikum Ý Tˇrshavnar kommunu. Einastu kanningar, sum gj°rdar eru, hava sn˙­ seg um Skansabryggjuna v.m. og vi­urskiftini har.

Ta­ er als ikki vist, at hetta projekt er ta­ besta fyri Tˇrshavnar bř og Tˇrshavnar kommunu. Kostna­urin er longu n˙ settur til 450 milliˇnir krˇnur, men hann ver­ur Štlandi mangt slÝkt, tß li­ugt skal ver­a Ý 2018. Ëvissurnar Ý byggiskrßnni eru nˇgvar, og tÝ er nˇgv enn, sum skal loysa seg Ý sjˇnum, sum nor­ma­urin seg­i.

Borgarstjˇrin sum byggimeistari

N˙ royndi hann seg aftur sum entrepren°r. Ta­ er, vita vit av royndum, ein farligur sportur. Grˇti­ ˙r einum tunnli er ikki anna­ enn skervur og dust, sigur hann. Hatta eru enn eini av hansara ˇsannindum, tß hensigten helliger midlet.

Grˇt ˙r einum tunnli kann saktans br˙kast til alla uppfylling vi­ verjugrˇti uttanß. Ta­ er eitt n˙ byggihßtturin, sum er br˙ktur ß Signab°, og sami m°guleiki er nevndur Ý byggiskrßnni fyri ˙tbyggingina Ý Havn.

Tunnilsgrˇt kann vera Ý ymsum st°ddum frß stˇrum steinum og ni­ureftir. ┴ Sundi ľ ella a­rasta­ni - kann haraftrat stˇrt og smŠrri grˇt fßast burtur ˙r lendinum, sum ver­ur sprongt ni­ur til tess at javna havna°ki­.

Borgarstjˇrin hevur ilt av, at havnarprojekti­ ß Sundi ver­ur naka­ nŠr sta­num, har Skßlafjar­artunnilin Štlandi kemur upp. Ta­ mß hann gjarna hava ilt av, men ta­ ver­ur neyvan hann einsamalliur, sum avger, hvar tunnilin kemur upp ß Streymoynni. Hetta er ikki °­rvÝsi enn vi­ eldra°kinum. L°gtingi­ tekur avger­ina.

L°gtingi­ hevur samtykt, at tunnil skal gerast av Skßlafj°r­inum til Su­urstreym. Borgarstjˇrin hevur skřggja­ hendan veruleika alt ov leingi. Vi­ uppskotinum, sum Tjˇ­veldi hevur lagt fram, ver­ur rokna­ vi­ hesi sannroynd. Men havnin ß Sundi er lÝka relevant fyri Havnar kommunu, um Skßlafjar­artunnilin kemur ella ei.

Nßtt˙rkreftir kunnu temjast

Talan er um, at Sund ver­ur ein biligari og h°gligari gˇ­shavn, sum tryggjar, at fer­amannahavnin Ý Havn fŠr r˙mari rŠsur at gera seg galdandi Ý millumtjˇ­a kapping. So langt er heldur ikki av Havnarskrivstovuni ni­an ß Sund, at ta­ ikki ber til at virka Ý bß­um st°­um, um bŠ­i st°­ini hava besta ˙tb˙na­.

Břurin sleppur undan allari gj°gnumfer­sluni til avskipan Ý břarins hjarta, og tey, sum eiga stˇran part av innflutninginum, eitt n˙ s°lumi­st°­ir, handlar, heils°lur og bils°lur, eru ikki ß keiini, men nˇgv ovari Ý břnum. Vit sleppa undan fl°kjuni millum fer­afˇlk og bingjur og stˇrum parti av tungu fer­sluni millum h˙s og ellisheim eftir Eystara ringveg, fyri ikki tala um propparnar Ý Hoyd°lum og ß HvÝtanesvegnum.

Nˇgvar nßtt˙rukreftir kunna temjast, eisini s˙­ur. Spurningurin er bara hvussu. Ta­ er ta­, vit hava skoti­ upp, at břrß­i­ samtykkir at kanna vi­ eitt n˙ simuleringskanningum, sum vÝsa neyvt, hvat hendir, um t˙ gert so ella so. Kanningin skal eisini fevna um kostna­armeting.

═ okkara uppleggi er sjßlv bryggjan hßtta­ sum ein dokkbryggja og l°gd solei­is, at hon vendir baki­ til aldurnar, sum koma uttan av fj°r­inum. Bryggjan beinir aldurnar yvir ß mi­jan fj°r­, so tŠr ikki enda inni Ý havnalagnum. Innanvert er eisini Štla­ur ein bylgjubrˇtari, sum beinir alduna, sum kemur ˙teftir, framvi­ havnarlagnum.

Ta­ er upp ß h°gu tÝ­ at fßa allar relevantar spurningar um eina gˇ­shavn ß Sundi kanna­ar. Ver­ur ˙rsliti­ positivt, gevur ta­ eina nřggja og enntß bÝligari havn enn hana, sum biksa­ hevur veri­ vi­ ß Skansabo­unum, og n˙ Ý berum fantasiloysi skal fremjast Ý verki ľ fyri ikki siga ˇ­um verki.

Havnarfˇlk skula eisini liva Ý framtÝ­ini og ta­ vŠl. Vit, sum eru vald at stÝla fyri Ý břnum, hava skyldu til at kenna ßbyrgd fyri bŠ­i bři, borgarum og ikki minst pengakassanum uttan at ver­a happa­, ni­urgj°rd og speirikin av borgarstjˇranum, tÝ vit hava eina a­ra hugsan enn hann um, hvat best er fyri Tˇrshavnar kommunu og fˇlki­, her břr.

---

< Tjˇ­veldi vil kanna bingjuhavn ß Sundi | Ëf°rt S°lvß Ý Kirkjub° >