25.12.2005 | Evni: B°kur
Minnist til 25. aprÝl
Skriva út | Send | Aftur
Flaggs°gan hjß Niels Juel Arge:

Minnist til 25. aprÝl

Ta­ var ikki av tilvild, at Niels Juel Arge, ˙tvarpsstjˇri Ý 30 ßr, skriva­i f°roysku flaggs°guna um Merki­. Hann upplivdi teir spennandi og ßlvarsomu dagarnar Ý havnarg°tum Ý aprÝl 1940, tß strÝ­i­ stˇ­ um, hv°rjum flaggi f°royingar skuldu sigla undir, n˙ krÝggj var brosti­ ß.

═ einar trÝggjar dagar Ý aprÝl 1940 var­ skipa­ fyri kravgongum og mˇtmŠlisfundum til frama fyri Merkinum sum F°roya flaggi. Hˇast ta­ stunda­i til prˇvt°ku ß studentaskei­num, leg­i hann hesar trÝggjar dagarnar burtur ˙r sk˙lagongdini og var vi­, har naka­ hendi.

Nßttina 26. aprÝl var hann millum teirra, sum r°ddu ß Tingh˙sv°llinum og fegna­ust um, at bretskir myndugleikar h°vdu avgj°rt, at f°royski flotin skuldi sigla undir Merkinum. Hann heitti ß fˇlk um at minnast til og vir­a, at 25. aprÝl n˙ var vor­in flaggdagur F°roya.

StrÝ­ast fyri Merkinum

H°vundurin var eisini javngamal vi­ Merki­, f°ddur Ý 1920, ßri­ eftir, sum studentarnir Ý Keypmannahavn avrßddu, at ta­ hvÝta, rey­a og blßa flaggi­, skuldi ver­a Merki­ hjß teirri minstu nor­urlendsku tjˇ­ini.

Barna- og ungdˇmsßr hansara fˇr mangur leikur fram um Merki­. Donsku myndugleikarnir hildu Ýmˇti, at f°royingar skuldu hava eitt serstakt flagg. Skiparar, sum heysa­u ta­ ß sÝnum skipi, fingu b°tur og Ý summum f°rum ikki lut Ý rŠttindum, sum annars vˇru algongd.

Teir mest balstřrnu fingu ikki statslßn til skip sÝni og a­rir fingu skerdar m°guleikar at fiska undir Gr°nlandi.

L°gtingsforma­urin Edward Mitens stˇ­ sk˙larŠtt fyri Thorvald Stauning forsŠtisrß­harra, tß hann hev­i bi­i­ Ýslendingar vinda Merki­ ß stong, me­an hann bar fram heilsu frß F°roya fˇlki ß Tingv°llum ß 1000 ßra hßtÝ­ini fyri altinginum.

Hv°rki f°royskt flagg ella f°roysk gu­stŠnasta F°royingar vˇru ikki samdir. Sambandsflokkurin strÝddist vi­ hond og fˇt Ýmˇti f°royskum flaggi, og teir vildu ikki, at Merki­ skuldi vindast ß stong ß tingh˙sinum, tß tingi­ hßtÝ­arhelt 900 ßra dagin fyri falli Ëlavs kongs Halga ß Stiklast°­um.

Teir vildu heldur ikki, at ˇlavs°kugu­stŠnastan var­ hildin ß f°royskum. Hv°rki sjßlvstřrismenn ella javna­armenn fˇru Ý kirkju hendan dagin. Ta­ var mett sum hitt sterkasta mˇtmŠli, i­ nakrantÝ­ var sŠ­ Ý F°royum.

Alt hetta leg­i upp til spenning um hßtÝ­ina, sum skuldi vera ß Tingh˙sv°llinum eftir middag ˇlavs°kudag, har tingi­ skuldi setast undir vÝ­um lofti.

Merkismenn, sum komu Ý kravgongu av Mullersbr˙gv vildu sleppa inn ß Tingh˙sv°llin vi­ f°royska flagginum, men hetta var teimum sřtt.

ôTag den klud bortö

Pßll bˇndi Ý Kirkjub° hongdi so Merki­ ˙t av vindeyganum ß tingh˙sloftinum, men var­ skjˇtt handtikin. Tß hev­i hann loyst flagglÝnuna, sum bar Dannebrog uppi, so danska flaggi­ fall.

ôTag den klud bortö rˇpti amtma­urin, tß hann sß f°royska flaggi­, og fˇr heim. HßtÝ­in upploystist. Summi bitu ß kampi, onnur fegna­ust. Zakaris ß Skipafelagnum royndi at verja Pßll, so hann ikki var­ settur Ý Skansan hendan dag. Flaggvinir strika­u Dannebrog ß Skansanum og heysa­u Merki­ Ý sta­in.

Mikil skriving og °sing var um hesa st°rstu g°lu Ý F°royum nakrantÝ­. Tingi­ gj°rdi samtyktir, l°greglan kanna­i og reisti ßkŠru mˇti Pßlli og Sakarisi. Teir vˇr­u ikki d°mdir fyri landasvik, sum onkur leg­i upp til, men fyri ˇfri­ ß g°tuni, og fingu 300 og 100 krˇnur Ý bˇt.

F°roya flaggfelag rinda­i fÝggjarmßlarß­num Ý Keypmannahavn b°turnar vi­ heilsanini: Vit hevja vßrt merki og krevja okkara rŠtt.

Vi­urkent Ý 1940

ěll trÝatißrini var flaggmßli­ ß breddanum samstundis, sum strÝ­st var fyri vi­urkenning av f°royskum mßli Ý kirkju og sk˙la. Fleiri tingvi­ger­ir vˇru. St°rsta stigi­ var, at Merki­ slapp av veittra ß Tingh˙sv°llinum, tß Dannebrog veittra­i ß L°gtinginum.

So kom krÝggi­, tß Třskland hersetti Danmark, og Bretland hersetti F°royar. Hjß eini siglandi tjˇ­ sum F°royum reisti hetta beinanvegin flaggspurningin. Ta­ bar illa til at sigla undir merkinum hjß eini tjˇ­, sum fÝggindin hev­i lagt undir seg. TÝ ta­ var ikki nˇg trygt.

Endin var, at bretar gj°rdu av, at f°roysku skipini skuldu sigla undir Merkinum, me­an krÝggi­ stˇ­. Tß krÝggi­ var av vendist ikki aftur. Vi­ heimastřrislˇgini Ý 1948 var­ Merki­ vi­urkent sum F°roiya flagg ß landi og sjˇgvi.

Dagbˇkin frß aprÝl 1940

Niels Juel Arge skriva­i dagbˇk um hendingarnar Ý 1940, og hendan dagbˇkin var ein uppist°­a til ˙tgßvuna av flaggs°guni. Tß fyrsta ˙tgßvan kom Ý 1980, hev­i hann eisini kanna­ skjalatilfar hjß ymsum stovnum Ý F°royum.

Eftir ta­ fˇr hann undir bˇkar°­ina um strÝ­sßrini, sum kom ˙t ßrini 1985-90. Eisini hendan r°­in hev­i uppruna Ý dagbˇkini frß 1940, men n˙ vˇr­u kanningar eisini gj°rdar Ý bretskum, donskum og třskum skjalagoymslum.

Serliga tŠr bretsku, men eisini tŠr donsku skjalagoymslurnar, kundu leggja fleiri klÝpi aftrat flaggs°guni, og hesar forkunnugu upplřsingar eru arbeiddar inn Ý hesa nřggju og °ktu ˙tgßvuna av flaggs°guni, sum Jˇgvan Arge hevur ritstjˇrna­.

Flaggs°gan Merki­ var onnur bˇkin, sum Niels Juel Arge leg­i ˙r hondum. Tann fyrsta var Šttars°gan Argjamenn, sum kom ˙t Ý 1978. Tri­ja bˇkin ß egnum forlag var um f°royskan fiskiskap vi­ Rock All Ý 1983.

SÝ­ani kom h°vu­sverki­ um strÝ­sßrini Ý seks bindum og eftir ta­ bˇkar°­in um f°royingar Ý uttanlandssigling undir krÝgnum, ôTeir sigldu ˙tiö, Ý fimm bindum ßrini 1991-1995. Niels Juel Arge ßtti eisini fyrstu bˇkina av r°­ini ôTeir tˇku landö um f°royingar Ý Gr°nlandi.

Upplřsingar:

Flaggs°gan Merki­

Tri­ja °kta ˙tgßva 2005

H°vundur Niels Juel Arge

Ritstjˇrn Jˇgvan Arge.

┌tgßva: Forlagi­ Tjarnardeild

Prent: F°royaprent

Tekningar: Bibi Haraldsen, Tummas Mikael Smith og Ëli Petersen.

Perma: Oskar Hermansson

Bˇkin er prřdd vi­ mongum gˇ­um myndum ˙r flaggs°guni.

SÝ­utali­ er 208

PrÝsurin er kr. 299/-

< Merki­ kom ß hittlistan | Tey heimleysu loksins ß breddan >