13.10.2004 | Evni: Vimerkingar
Syndarlig grind
Skriva út | Send | Aftur
Hein Mortensen skrddi brkurnar hendan dagin, arir brslimir sluppu sr fram at krunum at flggja havnarflki heimapartar Vestaru bryggju.

Hann var langt av landi skotin, t hann fr heldur til rlands at hyggja eftir ftblti enn at rkta sni fr heima Havn.

Hetta tykist hava gingi sum rtaspan um stain, og fjltur er komin Hein. Stemmur eru vanda, skilst. T hevur hann fingi ein av snum hoffskrivarum at seta eina sjforklring Dimmaltting dag.

Hon talar fyri seg.

"Alt grind

Hein Mortensen vil ikki hava sitandi sr, at hann skulkai sr undan nakrari byrgd, t i hann sum brslimur ikki mtti sunnudagin at tflggja heimapartar til flk.

-Eg eri alt grind, og eg var grind allan leygardagin lka til klokkan seks sunnumorgunin, t i eg noyddist at fara vestur Vgar fyri at sleppa vi flogfarinum til rlands.

Hein Mortensen sigur, at hann er vi hvrjari grind, t ta hevur hansara stra huga, og hann er eisini vanur at skera upp bi til brslimir og onnur.

- Hevi eg veri heima, hevi eg sjlvandi eisini veri vi sunnudagin, sigur Hein Mortensen, sum eisini er fastur upskrivari."

Her suni kunna vit bara stafesta, at Hein fr avsta, t hann hevi fingi stt.

Annars ljar, at Sjrur var so heppin at skera borgarstjran hondina, so hann mtti undir lknahond. Elin s t sum ein droyri ll, sum hon var, og Leivur legi seg eftir at lta flki heldur meir enn kappingarneytarnir.

Men tiltaki var gott og flk eru fegin eisini uttan Hein.

---

< Krematorium ella kirkjugar | Trivnaur og vinnulv >