30.11.2002 | Evni: Bkur
T Froyingahavnin blmai
Skriva út | Send | Aftur
r bkini Teir tku land 7 eftir Jgvan Arge:

T Froyingahavnin blmai

Leygarmorgun er. Klokkan er farin at ganga mti sjey. Motorurin t gamla politibtinum Nukik sigur onki. Ta man merkja, at vit eru komnir Froyingahavnina, sum var midepil fyri froyskum virksemi Grnlandi eina hlva ld.

Ta var n spell, at eg ikki fekk ta vi, t vit sigldu inn, men n er onki at gera vi ta. Vit eru langt innanfyri bi Svartasker og Den Smukke , sum liggja siglingarleiini.

Soleiis tekur Jgvan Arge til einum kapitli nggjastu bk sni um teir, sum tku land Grnlandi. Hetta er sjeynda og tlandi nstseinasta bkin rini. Hann heldur fram:

Vit eru komnir til seinasta mli kanningarferini til froyskar trrarstir Grnlandi. Dagurin er 17. august. ri er 1996.

Eg m fara upp at hyggja meg um. Ta er slvi veur. Dekki er vtt, og skaddan hongur niur yvir Froyingahavnina. Fyrsta sjnin er ein mynd, sum t oftani hevur s. Her frammanfyri tr liggur Nordafar-bryggjan llum snum veldi sum var.

syra endanum stendur tann stra saltgoymslan, og sani kemur ein r av hvtum og reyum bygningum framvi bryggjuni. Taki myndatli fram og taki fleiri myndir av hesum waterfrontin, sum fyrr var so spennandi.

Kranarnir koppair sjgv

Vit hava ikki lagt at bryggjuni, men kasta akker. Og ta hevur snar grundir. So lti er eftir av t meir enn 200 metrar longu bryggjuni, at ikki er riligt at fara ov nr.

Bert ta innasta horni undir t gamla frystihsinum er nkurlunda heilt. restini bryggjuni er tann parturin burtur, sum hevur stai uttast mti sjnum, og atlguveggurin er farin saman veg. T er bryggjan eisini gvuliga sml stum.

Teir bir stru kranarnir, sum hoyrdu til bryggjuna og leingi vru sum vartekin fyri Froyingahavnina, eru heldur ikki at sggja longur. Av gum grundum. Anna spori, sum teir koyrdu eftir, er burtur, og teir eru koppair sjgv.

Sjlvt um Froyingahavnin hendan augustmorgunin 1996 er gvuliga slitin at lta, og tann hvta og reya mlingin er blikna llum hsunum framvi bryggjuni, so er hon sr sjlvari lk og goymir manga sguna r farnari t.

Handilin Himmafjallinum

Sjlvur handilin hj Nordafar, sum var nera Himmalfjallinum, var ein sga fyri seg. Har var alt mguligt at fa, og hagar var ngv fersla, t skip vru inni. Sjmenn kundu har fa alla ta tger og ll tey klir, sum teimum trvai Grnlandshavinum.

Teir kundu eisini fa fototl og filmar eins og tl til at taka film vi. Eini tr flk arbeiddu handlinum, og ofta var ein teirra so knur myndatku, at hann framkallai filmir, sum menninir hvdu tiki. Latst t inn dag, fekst t myndirnar morgin.

Normaurin Kragseth r Sunnmre var eitt skifti handlinum. Hann tosai froyskt og norskt hvrt um anna: Vit hava omtrent alt mguligt at selja. Vit hava also klir, vi har sko, vi har slvtj, fiskeredskaber, mat, vi har chokoladu og alt, som gott er, greiddi hann fr.

handlinum vru eitt n dmutaskur at sggja. Hetta var ikki ta fyrsta, teir hvdu keypt inn, men sjmenninir vildu hava okkurt til konuflkini, t teir fru heim, og hetta var ein mguleiki.

Har vru eisini ngv bomm at sggja. Kragseth nevndi, at slan hetta ri hevi veri g. Teir vru ikki komnir longur enn til endan av juni, og hvdu hvrki karamellir ella konfekt eftir. Tilsamans helt hann, at teir hvdu selt eini fra tons av ggti, og t gjrdi hann ikki av.

Politibarakk og grnlendingahs

Naka omanfyri flakavirki st tann dupulta grundin undir einum hsum, sum tey plagdu at rpa Politibarakkin. Miskeiis trssunum var so ngv fersla Froyingahavnini og stundum so ngv flk har, at myndugleikarnir hildu ta vera rmuligt at hava ein politist vi fstum tilhaldi Froyingahavnini um summari.

Politibarakkin var bygd sum tvhs, og henni hvdu eisini formenn hj Nordafar innivist. frsunum brann hon grund.

Uppi undir einum ltlum heyggi stu tvey grnlendingahs, teir rptu. Har plagdu grnlendingar, sum arbeiddu hj Nordafar, at hava innivist fyri seg sjlvar

Ein sga millum froyingar Froyingahavnini var, at grnlendingarnir hvdu alt ein kp liggjandi undir songini. T svongd kom teir, drgu teir kpin t glvi og fingu sr burtur av honum. Og so skumpau teir hann inn undir aftur til nstu fer.

Fjarrit til Alfred Gtuskegg

Omanfyri heyggin stu fra reyar barakkir vi tsni yvir sjmansheimi og t Missionervkina. Eins og teimum niaru barakkunum bu arbeismenn og trrarmenn her.

Var inni hvrjum hsi hendan dagin. hesum barakkunum vru rmini hampilig til stddar. Har vru skp, summastani var eisini vask. Har vru song og nttbor. Elektriskur streymur hevi eisini veri inni, men n var kaalin dottin niur.

einum nttbori lgu nkur pappr. Eg loyvdi mr at kaga tey. J, hetta vru fjarrit r Froyum til ein gtumann vi t ramliga navninum, Alfred Gtuskeggi, sum fylti seksti r her 1983.

Hugsai, at ta var lgi, at eg skuldi hitta hann aftur her. rmintist um, at eg seinast hevi hitt hann til ftbltsdyst Heden Gteborg 1978, og at hann seinni hevi lagt beinini har.

Sum 15 ra gamal hevi eg eisini hitt hann til ftbltsdyst uttanlands. T var eg Vestmannaoyggjunum vi dreingjalinum hj HB. Teir froyingarnir, sum settu seg samband vi okkum har, vru ikki ngvir, men mr rann huga, at ein teirra var Alfred Gtuskeggi.

Sggi fyri mr tann ltla spska hattin, yvirskeggi og tr svrtu leurgaggurnar, sum eykendu hann.

Hann fekk fleiri fjarrit 60 ra degnum og hevi lagt tey sna bestu goymslu, skuffuna nttborinum, men hevi ikki fingi tey vi, t hann fr heim um heysti. T st eg vi teimum hondini, og visti ikki reiiliga, hvar eg skuldi gera vi tey.

Endin var, at eg tk tey upp meg. Kanska hevi familjan huga fyri teimum.

Portugisarar Froyingahavnini

Froyingahavnin neyt gott av llum t virksemi, sum ein altja fiskiskipafloti hevi ti bankunum. Hon var vl tgjrd at tna flotanum. Froyingahavnini bar til at hitta flk fr rum skipum.

Serliga tey fyrstu rini plagdi tann norski flotin at koma inn at halda tjardagin 17. mei Vlferarhsinum, og sum frlei var eisini lavska hildin Froyingahavnini vi ymsum tiltkum sum ftblti, togtogan og posarenning

rliga afturvendandi vru vitjanirnar hj teimum portugisisku doriuskipunum. Tr kundu vera heilt spennandi. Hetta vru strar trmastraar skonnartir og onnur nggjari skip, sum vru bygd annan htt.

Skipini komu vanliga bara inn einafer um summari at taka tger umbor. Tey komu ofta eini 8-10 skip senn. Manningin hvrjum skipinum var tivi 100 mans, so ta vru dagar hsumri, t einir 1000 portugisarar vru Froyingahavnini.

trurin hj teimum var eisini serligur. Ein maur var hvrjari doriu. Tr hvdu tvr rar og segl. Froyingarnir hvdu mangan ori, at teir hvdu ikki tora niur doriurnar sjlvt inni vi kei Froyingahavnini, t tr su ikki serliga sjgar t, men tr royndust betri enn tr su t til. Onkunt sust tr ti til sjs ringum veri.

Doriurnar vru bygdar soleiis, at tr kundu setast niur hvrja ara. T skipini komu inn, vru doriurnar settar akkurt, sum t stampar vera settir niur hvnn annan. Bekkirnir vru tiknir r.

Portugisisku fiskimenninir vru ikki alt so vl klddir. Teir vru stundum grammir at fa fatur gum klum, men hvdu ikki ngvar pengar at keypa fyri.

Ikki var vanligt, at froyingar ltu teir fa eina ga troyggju aftur fyri okkurt at drekka. T froyingarnir komu heim aftur vi ongari troyggju, kundi sgan vera, at troyggjan brendist, t hon skuldi turkast tangatoppinum.

Lntu bkur Sjmansheiminum

Ltur vru, t menn Froyingahavnini og umbor skipunum kundu taka sr eitt sindur av lttum. Ta sst eitt n av, at Froya Landsbkasavn sendi Sjmansheiminum bkur at lna t.

Hetta byrjai 1956, og tr seinastu bkurnar eru ikki bornar aftur enn. rundfer mni Froyingahavnini endai eg inni hsunum hj vetrarvaktini.

erva s ikki vl t, t leki var takinum, og friarkroppar hvdu veri og velt alt runt, sum inni var, men dunganum fann eg tvr bkur vi merkinum hj Landsbkasavninum rygginum.

Tr vru Fegar fer eftir Hein Br og Fiskimenn eftir Martin Joensen. Seinast stemplaar 1984, men n var ongin at bera tr aftur til Sjmansheiminum.

somu rgvu l eitt eintak av bkini Havi og vit eftir J. Smun Hansen, um Noroya fiskivinnusgu, sum var givin t 1960.

Navnamerki hj stjranum Grnlandsfelagnum, Heina Trni, st , men strika var t yvir ta. onkrari av snum ferum Froyingahavnini hevi hann lati bkina liggja eftir til onnur at stytta sr stundir vi.

Eisini hon hevi n tint sn leiklut Grnlandi.

---

Teir tku land 7 eftir Jgvan Arge er gar 200 sur og prdd vi 150 myndum og kortum. Anker Eli Petersen hevur tekna permu og kort, og Hestprent hevur umsiti bkargerina.

---

< Hein skal bindast niur | Fri og einglasjongur >